Skoleskoleskole. skulker matte. Håper jeg slipper mattefaget i år, må snakke med rådgiver.
I morges startet jeg klokka 10, men jeg og Mats hadde blitt enige om å stå opp til frokost før 8. Føler meg veldig sutrete når jeg skriver dette, men dette går inn på meg. For i dag, som dagene før så kom han seg så klart ikke opp av senga... Jeg sto opp halv 8, men han ville sove litt lenger. Greit. Litt før 8 maste jeg og prøvde å få han til å stå opp, og det skulle han, men det så ikke akkurat ut som han hadde tenkt å stå opp, så jeg ble irritert og slengte døra. Når klokka nærmet seg 9 begynte jeg å bli lei meg og spurte om det var så sykt lite "om å gjøre" å være sammen med meg. Bestemte meg for å bare dra på skolen, orket ikke å være hjemme, selv om han sto opp og selv om det var over en time til timen.
Det virker ikke som han setter pris på å bruke tid sammen med meg. Det er mest aktuelt å se på tv når vi ikke har noe bedre å gjøre og jeg skal kose med han. Har absolutt ikke noe imot å stryke og massere på han, men det er bare litt leit for meg når han aldri kan ta initiativ til å kose med meg. Jeg føler heller ikke at vi har romantiske kvelder lenger heller, det går bare i tv. Tidligere har jeg overrasket Mats med helaftens spa-kveld med masse god frukt og sjokolade hvor jeg pleiet hele kroppen, masserte han fra topp til tå og avsluttet kvelden ganske heftig. En annen gang tok jeg han med på en restaurant på et hotell og spanderte 3-retters og overrasket han med at jeg hadde leid rom der og hadde roser, vin og musikk klart på rommet. Men han har aldri tatt initiativ til å lage noen romantisk kveld alene. Vi har jo hatt mange koselige kvelder med mat osv, men han har aldri gjort noe ordentlig stort for meg.
Føler meg bare litt lite verdsatt som kjæreste i forholdet for tida, og det tærer mer og mer når han ikke prøver å rette opp. Det virker ikke som hann bryr seg noe mer om å få meg til å føle meg spesiell. Han vil ikke en gang prate om det. Har tatt det opp flere ganger at jeg ikke føler meg verdsatt, men han blir bare snurt før han omsider begynner å prate om noe annet.

Fikk snakket ut litt om denne saken som Anders driver med bak ryggen til Ida i dag. Ringte barndomsvenninnen til  Ida for å få noen råd. Har ikke kommet fram til en beslutning enda. Etter å ha snakket med henne er jeg enda mer overbevist om at det beste for Ida antagelig vil være å fortelle henne den brutale sannheten. Jeg mener det er bedre at hun vet det, enn at hun går rundt og venter på at han skal bli ensom og komme tilbake til henne igjen. Stakkar. Må bare mote meg opp og tenke på hvordan jeg skal klare å fortelle henne det. Bør kanskje fortsette å tenke litt på det. Det er jo Anders sin betroelse til Mats og vennene, jeg skal jo egentlig ikke ha noen anelse, men  tror egentlig ikke det skal ha så stor betydning, jeg lurte jo Mats og sa jeg visste at de hadde ligget med hverandre, og det kan jeg jo også bare fortelle Anders selv etter hvert. Mats vil egentlig ikke at jeg skal fortelle det fordi han er redd for hva det kan gjøre med vennskapet deres.
Det vil i tillegg bli forferdelig for Ida å høre, selv om sannheten vil være det aller beste.
Hele denne greia henger over skuldrene mine, og samvittigheten min er for stor til at jeg klarer å holde kjeft om dette.